Kort histrorie om den Etiopiske ortodokse tewahdo kirken

Etiopia er nevnt i biblen gjentatte ganger lenge før vår frelser Jesu Kristi ble født før 2009 år siden. I biblen er landet nevnt allerede i side to før Israel og antall totale refereringer av Etiopia i biblen er hele 40 ganger. Sitatet ” Etiopia skal i hast rekke ut sine hender til Gud. ” psalm 67:31 er bevis på hvor mye Etiopia tilber til Gud. Generelt når det gjelder tilbedelse til Gud er Etiopia kjent for sin dedikasjon. Grunnen til det er slik er at det er fordi den etiopiske ortodokse tewahdo kirken har en spesiell religiøs tilknytning til Gud. Denne teksten handler kort om kirkens bakgrunn og historie. Først og fremst ser vi hva ordet “ortodokse” betyr og kirkens grunnleggende lære.

Hva betyr “Ortodokse”?

“Ortodokse” er et Gresk ord som betyr direkte tro; Orto er ordet for “direkte” mens “dokse” er “tro”. Grunnen til at det kalles for “direkte tro” er fordi det er en fullstendig tro som vår frelser Jesu Kristi lærte for sine apostler.

Ordet Ortodokse ble for første gang brukt for nesten 1600 år siden i 325 AD i det første økumeniske konsil i Nikea. I dette konsilet 318 kirkesledere fra hele verden fordømte Arius` misledende lære.

De orientalske altså søster kirker til den etiopiske-ortodokse tewahdo kirken er den armenske-orthodokse kirken; den indisk-orthodokse kirken; den eritriske-orthodokse tewahdo kirken; den koptiske-orthodokse kirken og den syriske orthodokse kirken. De orientalske kirkesamfunnene annerkjenner kun de tre første økumeniske konsilene; og skilte lag fra andre retninger i det fjerde konsilet i kalkedon i 451 AD.

Den etiopiske orthodokse tewahdo kirkens grunnlegende tro

Kirkens dogmatikk eller grunnlag er biblen. Troen er monoteisme; dermed grunnlaget for troen er å tro på en Gud. Selv om vi tror på en Gud; sier vi ikke “en side. Som i det nye testamentet som evangelium Matteu skrev i Matt 28:19 “I faderens sønnens og den hellige åndens navn”. Etter dette sitatet tror vi i treenigheten, altså tre navn, tre ansvar og en natur med en vilje; dermed menneskeheten oppfatter Gud som tre deler(personer) som er likeverdige. Faderen er den som føder, sønnen er den som blir født og den hellige ånden utgår fra faderen. Vi tror på at Jomfru Maria fødte en av delene i treenigheten altså sønnen (Jesu kristi). Vi tror også på at han er døpt, korsfestet, død med sin vilje, gjenreiste fra døden, reist opp til himmelen og kommer tilbake på dommens dag.

Dessuten tror vi på jomfrudommen av Hellige jomfru Marie før og etter våre frelser Jesu Kristis fødsel. Hellige fedre og mødre, martyrer, og hellige engler har en sentral plass i troen vår (som budbringere mellom gud og mennesket). Vi kneler(bønner) også til hellige kors, hellige ikoner(malinger) og “tabot”(kopien av paktens ark). Alle de øverst nevnte knellinger kalles æres knelling; Mens tilbedelses knelling(bønn) er kun til Gud.

Den Etiopiske ortodokse kirken har en apostolistisk grunnlag; dermed følger apostelens og vår frelsers Jesu kristi lære i fasting. Kirken har syv faster i året; altså den store fasten, den apostelfasten, hensovnelsesfasten, adventfasten, dåpsfasten, nenivefasten og den tradisjonelle onsdag-fredag fasten.

For å få mer informasjon om kirkens lære, anbefales boka “læren av troen”.

Historien av den Etiopiske ortodokse tewahdo kirken

Det som gjør Etiopia unikt er at, landet aldri offisielt har tilbedt kult; med det menes det i tidsperiodene før og etter Moses fikk paktens ark, og under evangelium har landet tilbedt Gud. Israel har tilbedt Gud før og etter Moses fikk paktens ark (gamle testamentet), men de godtar ikke evangelium. I gjengjeld de landene som godtar evangelium(kristendom) i dag trodde ikke på Gud under gamle testamentet. Dette gjør landet eneste i verden til å tilbe Gud i alle tidsperioder.

Fortellingen i apostlenes gjerninger 8:26 beskriver hvordan en etiopisk embetsmann som het Bakos ble dåpt av apostelen Filipos. Dette var allerede i år 34 et år etter Jesu kristi reiste opp til himmelen. Tross det godtok landet kristendom etter Jerusalem senere i første århundre. Etter dette i tredje århundre ble kristendom en nasjonell religion i etiopia; og landet fikk en synod og en biskop den Hellige Fremnetus (Abba selama kesate berhan – noe som betyr faderen av fred, åpenbærer av lys).

Den etiopiske ortodokse tewahdo kirken i det sjette århundre fikk egen sang-system (Yaredawi Zemma) i samme periode mottok landet de ni hellige fedre fra Roma og andre verdens deler som kom ved hjelp av åpenbaringen av den hellige ånd. De ni hellige fedre lærte landets språk og kultur og har skrevet mange hellige bøker. I tillegg til dette har de grunnlagt en rekke klostre i Etiopia blant andre Abune aregawi, Abba Alef, Abba Gerima, Abba Hitsets stiftet henholdsvis Debre damo, Behzan klostret, mendera klosteret og Tsedenia klostret.

Axum Zion

Tidsperioden fra det tolvte århundre til femtende århundre kalles gjerne gullalder i den Etiopiske ortodokse tewahedo kirken. Det var i denne perioden kirkene i Lalibella ble bygget, Hellige Tekle Haimanot lærte og spredte evangalium rundt om etiopia, populære klostre ble stiftet og mange Hellige bøker ble skrevet.

Tross det i det 16. århundre det muslimske hæren fra dagens somalia og østelige etiopia ledet av Ahmad ibn Ibrihim al-Ghazi kjent som Gragn Ahmed; forårsaket store ødeleggelse på kirken. Kirker og klostre ble brent ned til grunnen, mange hellige bøker og ikoner ble ødelagt og kristne ble massakrert eller tvunget til å godta Islam. Et av midlene til å konvertere kristne var ekteskap. Etter Gragn Ahmads erobring ble ekteskap utenfor kirken og å ha elskerinne ble vanlig.

Det andre mørketiden i den etiopiske ortodokse kirken er fra midten av det 18. århundre til midten av det 19. århundre fram til keiser Tewodros II regjeringstid altså eraen av prinsesser. Denne perioden var preget av konflikter mellom krigsherrer. Kirken var det størte bondet som hjalp til å unngå total borgerkrig i landet. Konflikten satte store begrensninger i spredningen av evangelium.

Det største vanskeligheten etter prinsers era var under okkupasjonen av fascistisk Italia mellom 1935 og 1940. I dette tidsrommet på omtrent lik linje Gragn Amhads erobring ble mange kirker og klostre ble jevnt med jorda, mange hellige bøker og gjenstander ble ranet, kristne alt fra troende til biskoper ble massakrert på åpent gata blant andre biskop Abune Petros, og Biskop Abune Mickael. På Debre Libanos klostret ble over 200 munker skutt og drept på bare en dag.

Etter at fascistisk Italia ble drevet ut av landet har mange nye endringer skjedd på kirken under relativt kort periode. I midten av det 20. århundre fikk kirken egen Patriark altså ble uavhengig fra den egyptiske koptiske kirken, mange nye kirker ble stiftet både i byer og i distriktene, og søndagsskolen begynte med alvor.

Tross alt kirkens all økonomisk makt ble brått fratatt under politiske endringen i 1974. All kirkens land ble konfiskert, og prester hadde ikke noe å leve av. Etter denne sosialistiske revolusjonen i 1974 ble kirken utsatt for propagandist angrep fra all kant og ble ansett som gamledags. Spesielt læren “Det er ingen Gud” hadde landet aldri sett maken til.

Generelt sett Den Etiopiske ortodokse tewahdo kirken er eldgammel; og følger Jesu kristis og Apostelens lære. Kirken er kjent for å beholde doktrinen(dogma-en) og kanonen i mange hundre hundreår uten noe slags forandring. Hoved oppgaven for kirken er å spre evangelium. Kirkens rolle i Etiopias historie må ikke undervurderes for at alfabetene, historiske klostre, kalanderen, utallige hellige skrifter og bøker er noen av bidragene. For å beholde landets suverenitet og frihet hadde kirken uerstattelig rolle. Det er ikke uten grunn at Etiopia var det eneste landet i Afrika som ikke har vært kolonisert i 3000 år.

Det er umulig å dekke all historien av den Etiopiske ortodokse tewahdo kirken i denne teksten. Det er kun hoved delene som er beskrevet kort her. Denne typen teksten hjelper troende til å vite kirkens historie; i å med den nye generasjonen i dag har en tendens til å stille interessante(kritiske) spørsmål, dermed har foreldrene en religiøs plikt til å lære barna. Selv om kirken overtid har vært gjennom tøffe tider, har med Guds vilje klart til å overleve; og vil overleve frem til dommens dag.